Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







søndag 19. januar 2014

Hjemmemekka vest

ja.. den ble som den ble... Kan en annet vente av fargevalg og modell når en sitter der og ser alt mulig ræl på nett og på tv?
I sær 1986 episodene av Twilight zone....
 Den er i det minste varm..

Haters gonna hate..

strikka opp til armene, derette hekla. hekla sammen skuldrene, og strikka bord på ermer og hals

i mangel av afganer og catwalk

knit to  like it

Dåre-Dårdei...

tres chique

helen svenskegarn for det meste, så litt rester, litt pelsgarn og ellers litt innlagte lus og mønster..

Strammer litt over ryggen, men ikke plagsomt. Nå skal jeg ikke fryse på jobb?
Det verste er.. jeg laget den på 5 dager... Ikke ikke bra..

torsdag 16. januar 2014

Min barndom og ungdoms dyr ( og som voksen)

Begynte her om dagen å tenke på dyrene jeg har hatt, og hva de har betydd for meg.
Regner ikke med akvariefiskene i denne omgang.
"Du har ikke noe kjæledyr du, bare fisk" sa jentene i klassen. Men dem som flokka seg rundt akvariet i bursta' og måtte voktes fra å dunke i glasset, og leke med rensemagneten , det var de samme jentene.
Nå skal jeg ikke påstå det var misunnelse inne i bildet, for det var en kjent sak at fisk  ikke hadde høy status.. det måtte pels og fjær til..


Statusrangeringa er vel så her :
( fra bunn til topp)
- Gnager/ fugl
-Katt
- Hund
-Hest

( det å ha tilgang og eiendomserett på en hest, det  var  så fjernt  at det ikke var til å håpe på..Som å vinne i lotto, ogi allefall ha andre foreldre enn det vi hadde i klassen, med få unntak)

Men sånn rent bortsett fra litt likegyldige guppies, platys og maller, så har jeg altså blitt elsket av dyr i mitt liv.. Hvem venter på meg ved regnbuebroen?

Putte
Mitt første  dyr var undulaten Putte.
Putte kom inn bakveien, som feriegjest, fra en onkel av pappa. Mamma hadde visst ikke så mye hun skulle ha sagt..( men ja, hun prøvde)  Og når påska var over, så ble Putte.
Putte var gul og grønn, og med sære vaner. Jeg ble aldri så viktig som Klypa.
Klypa var ei klesklype, og forholdet mellom de to kan sammenlignes med en fjortis og hans nettbrett.. Som erteris..
Klypa fikk oppgulpa frø, serenader, og kos at den mer voksne sorten. Putte ble sliten før den frigide Klypa gjorde det..
Hvorfor Putte het Putte vites ikke, men han var glad i sitt eget navn.. Han kokla og messa: "putteputteputteputte"
Putte gjorde rommet mitt til et enda bedre sted å være..
Putte ble hauggammel.. han var jo en aldrende herre allerede da han kom i mitt eie.. Nærmere 20 år gammel takket han for seg, på fuglevis, borte som et lys en høstsøndag i 1985.
Vi skulle til og med på skogstur, som måtte utsettes litt grunnet begravelse.
Han fikk sitt siste hvilested i hagen, som senere skulle bli rundkjøring på 90 tallet.. jaja..
Det gjorde inntrykk på ei lita sørgende jente da filleonkelen min innleda turen vår ved å ta meg høytidelig i handa og sa "kondolerer"
Jeg skjønte at døden var en vanskelig ting, som angikk både barn og voksne..

Spirrevippen
Når vi nå først hadde begynt med undiser, og pappa pusha på, yr av minner over egne barndomsdyr, så kom det flere.
Spirrevippen kjøpte vi privat, av en nabo av en bekjent, som drev oppdrett.
Spirrevippen kunne en praktisk talt ha i lomma om en ville.. Det var i allefall derfra han dukket opp til vårt første møte.
Han var virkelig vakker.. Koboltblå.
Og den som ikke vet hvilken farge det er, så er det den blå fargen en finner om det er en blå kant på gamle vaskevannsfat..
Spirrevippen var som sagt tam. Og egentlig mer kjærlig mot lille meg enn Putte the pervo...
Han elsket å sitte på hodet mitt, og sortere hårstrå . De ble dandert, og dratt i, nærmest rensa fra skalp til hårtupp, og han lagde skravlelyder i prosessen.
Aldri ble det etterlatt noen ulykker..
Dessverre ble livet hans kort, Og det er sjelden at en vet hva en pipp dør av. Kanskje ble fargen hans så sær at det førte med seg  noe genetisk elende.. vet ikke..

Pontus
Pontus var fra dyrebutikken. Eldorado påGressvik. Gul og grønn. Og han temmet  jeg selv uten hjelp fra pappa. Pontus hadde litt tvangstanker..
Om jeg la plastballen med bjelle på den lille plattformen  ved speilet, så fløy den burveggimellom.
Den skulle slettes ikke være der..
Pontus bodde på loftet med meg, i mitt fantastiske jomfrubur..
Pontus ble dessverre utsatt for en grotesk ulykke, han kom seg inn på badet i en ute på vift- ulykke, landa på stråleovnen, og fikk brannskader. Klørne på den ene foten forsvant, og jeg måtte massere foten som var blitt stiv. Det synes Pontus lite om..
Han døde som de andre stille.. etter noen dagers hangling. Det kunne en se, selv om han pleide å sitte på ett bein etter ulykken. Dagen før vi skulle til vet, så var det for sent..

Jonathan
Vi snakker 1990, og jeg presterte altså å ødelegge en liten grå undis sitt liv ved å kalle ham opp etter et medlem av NKOTB.. Som å kalle en søt liten kanin Justin i 2012.. huff..
Jonathan var som sagt grålilla.
Han bodde hos mormor og morfar en stund. Ellers var han heldig på boligfronten. Jeg kjøpte nemlig une cage noir pour perrouch i Paris til ham.. ikke ille liksom..
Jonathan døde da jeg var flyttet hjemmefra. Og med ham ble sirkelen med undiser brutt..

Diffus
Syrran hadde hamster. Det ville jeg også ha.. Studenter skal vel også ha det moro. Akvarium var ikke nok.. Selv om jeg ga dem morsomme navn etter flammer og gamle forelskelser.. Og en coi som overlevde nærmere to år med en pepperkakeboks som reisebur. Den ble til og med med på hotell..
Men tilbake til hamsteren. Diffus, grå, tre ulike grånyanser, sorte perleøyne og litt karamell og sort.
Diffus var jo litt forbudt da.. studenthybel og greier.. men etter at jeg smurte hjulet hans så gjorde han enda mindre ut av seg. Hyggelig selskap, men jeg følte jo at jeg ikke var så veldig viktig i hans tilværelse. Diffus bærer skylda for at jeg avslutta mitt studentliv i buss fra Finnmark til Østfold. Små gnagere er jo ikke lov på fly.
Så, ekspress 2000 tok oss hjem, våren 1998 ...
Diffus ble meg meg til Hallingdal, døde på julepass jula 1999, og er gravlagt med utsikt over hele Ål kommune.. Jeg ble fortalt han til og med fikk en salme sunget over seg av barna til min fortvilte kollega som måtte kontakte meg midt i den søte høytid. Bedre kunne vel ikke noe dyr bli sendt avgårde ...

Pippo
Måtte jeg dessverre omplassere. men det var ikke  etter mitt  ønske, for denne nymfeparakitten med masse sjarme.
Er litt usikker på hvem han venter på ved broa, ettersom han fikk et annet -"forever home" enn hos meg, men siden jeg er overbevist om at den fuggærn aldri hadde trives med meg så lenge det finnes menn i verden. Så, om han ser etter noen andre, kan jeg leve  med det..
Redda ham , ble betatt og nedplystret, fikk støtte til retting og evaluering og planlegging av undervisning  med han  på skuldra..
Vi hadde det fint , vi..Med fotserenader, og lykke.. Helt til det dukka opp et mannebein som jeg dro i hus.. Mannebeinet og jeg  gikk i hver vår retning etter litt under to år, og Pippo gikk inn i depresjon. Jeg var ikke nok mer.. og jeg var vel en ikke- person fra det øyeblikket de to  møttes..
La meg si det sånn : jeg taklet bruddet bedre..
Han døde for et år -halvannet siden, etter sine siste lykkelige år hos ham jeg ga ham til..
En stor kontrast til den første morgenen han vekket meg med et glad kvitt..
Slike omplasseringer er vel de lykkeligste..

Henrik
Jeg skippa kattestadiet, og gikk rett på hund...
Henrik har jeg skrevet  mye om på denne bloggen.. ( se eget søkeord, Henrik)
For å være kortfattet : Det var han og meg mot røkla. Menn som kom og menn som gikk spilte ingen rolle for meg, når han var  i bildet..
SA sa det sjøl : jeg er nummer tre i dette husholdet..
Henrik fikk meg inn i freestylemiljøet, og lærte meg masse om kjærlighet..

Så er vi over på dyrene som lever..

Mack og Tardis ( se egen blogg) , og nymfeparakittene Boadicea  og Severus..
De to siste skal for øvrig ikke bo hos meg særlig lenger. Jeg klarer ikke å gi dem den friheten de trenger og fortjener. Det gjør meg vondt, men det er mer egoistisk å holde på dem. Forutsetningen er at de får det godt dit de skal.. Om det ikke er mulig, så får de bli her....

Kanskje får jeg meg katt en gang... vi får se... Hamster er jeg ferdig med, og smågnagere generelt. Livet mitt passer vel egentlig ikke for fugler heller.. men to hunder, det er mer enn nok...
Og hund , det har jeg tenkt å fortsette å ha.




søndag 12. januar 2014

min beste hundefrakk ... evah!!

Basert på eksprimentering kan jeg ikke skryte av at jeg husker oppskriften, men jeg husker prinsippet..

Garn : superwash
Pinner ; 3,5, både par og 5 pinner
heklekrok : phantom 6
Knapper : tre knapper i siden, av cernitt, hjemmemekka, to til kragen og to til understykket, plast fra panduro.

Tardis klar for tur
sett fra motsatt side, svart blomst som varemerke, halehempa synes ikke

Kragen.med kneppe i siden. Hekla kant for å forlenge den. Hekla knapphull

Undersiden. Legg merke til dobbel underside.

"leppen" som  festes under magen tatt av.
Slik jeg synes jeg husker at jeg gjorde det..

Modellen var alltid i nærheten, og hadde lite valg og ytringsrett..

Ryggen
 Blått garn :
Strikka rettstrikk , tror jeg brukte 42 masker, strikka ned til hofta.
Felte av.

Hekla oldemorruter, med 9 omganger x 2. La til 4 omganger med staver for å få samme størrelse som strikkestykket.

Sys sammen etter at beina er montert . Hekle svart blomst,( som er varemerket mitt), og sy på denne


Undersiden
Svart garn :
Plukka opp masker etter å ha målt av til halsen. ( øyemål)
La ut masker på andre og siste maske på hver pinne. Målte ofte på lengden
Skjøta på med hekling i dobbelt garn.  Utfodrdingen med hannhund er jo at det ikke må sitte for løst, elle bli for langt ned

Bein
Blått garn
 Målte med sikkerhetsnåler for å få nok plass. Kinesere har lange tynne bein, så det skal være litt stramt, ellers slippes det inn kulde.
Strikka med enkel tråd.
 Plukka opp masker, strikkes på fire pinner. 16 eller 18 masker per pinne. Vrangbord. Strikka  et par omganger før jeg begynte å felle av de to siste på hver pinne, til jeg satt igjen med 6 masker på hver pinne. Til ønsket lengde. Felte  av, og heklet kant for å få det stramt og rett

Festemekanisme
Svart garn, dobbelt. Målte ønsket bredde, for å overlappe undersiden, fram til " vanningstedet". Målte hele veien , plasserte knappene et stykke opp på ryggen.

Justeringer :
Måtte flytte knappene på ryggen et par ganger, valgte flate knapper av hensyn til selen som skal uten på.
Måtte dessuten legge til knapper til understykket for at dette ikke skal skli, under hopp og happy sprett.
Er ikke noe begeistret for halehempe, men det var det som måtte til. Ellers så fløt dressen som et flak oppe på hunden, og isolerte like mye som solkrem!
Hadde ikke tenkt å ha hekla kant på kragen, men så at halsen ble barere enn jeg hadde tenkt, så da ble det sånn. Kul detalj med åpning i siden


Hvordan jeg vet at  den funker?
Tardis er varm under magen og brystet når jeg tar den av. Flott! Da er det minimalt med varme tap, og jeg har laget en perfekt hundefrakk!! Jeg! Kløna!

Takk, Lotte.. Det nytta å eksprimentere....


fredag 10. januar 2014

Vestavind anno 2014 - Sønnablesten?

http://tv.nrk.no/serie/vestavind

Har kost meg glugg med gjensynet av Vestavind den siste uka. Jeg lot husarbeid være husarbeid, og  verden der ute seile sin egen kos,. her var det Lovranger/Nedrebø og Frogner/Vika som gjaldt.. En sånn hekt som gjør søvn, mat,jobb og hundelufting til irritende distraksjoner...

Hva var det som fenget sånn? Sånn rent bortsett fra gode skuespillere da, de yngre av dem er jo enda mer annerkjent nå...Og de eldre er ennå bedre..

Hva gjør en dramaserie god?
Vel, jeg tenker at : den menneskelige faktor + å treffe sin tidsånd + gode skuespillere = suksess

Men de må blandes... Gode skuespillere kan ikke redde en elendig ide eller et sugent manus, og å fange kun tidsånd betyr en god dokumentarfilm. Eller en mimrekavalkade..
Og for mye menneskelig faktor blir suppe og sukkerlake.. Ingen vil ha..

Vestavind  favner alt dette. Sjarmerende, troverdige karakterer, noen med sider som gjør dem mindre sympatiske, men alikevel ekte.
J.R Ewing er ikke troverdig. Wilhelm Ahlsen er det..
såpeoperasaksofonsex er ikke troverdig. Hyrdestunden på kjøkkenbenken mellom husmor og ektemann er det..
Sterke skikkelser, på godt og vondt.. litt kompleksitet, se det er saken.

En fanger tiden : traktor , posesuppe, Obosleilighet, frykten for "russern", utbyggingen av Norge, kvinnefrigjøring og hippietid.

Om en skulle lage en ny slik god serie som tar Norge på pulsen... hva måtte være med da? I tillegg til god casting så klart??

Den menneskelige faktor må til . Og der fungerer klassiske problemstillinger best.. for dem kan en kjenne seg igjen i..
¤ Kjærlighetens irrganger : å vinne hverandre, å falle for feil person
¤ Familiebånd med gordiske knuter, nok å ta av
¤ utroskap og forsoning
¤ Vennskap som settes på prøve
¤ etiske valg : gjøre det som er rett, selv om prisen blir høy..
¤ Å løsrive seg.. finne seg selv...
¤ Å overkomme personlige kriser
¤ Rusmisbruk
¤ Å klatre i karriære, etter hard egen innsats

Funker...

Vestavind foregår hovedsaklig på den Vestlandske industribygd og Oslo, både øst/vestkant.
Hvor den neste store dramaserien skal foregå vet jeg ikke.. De syv søstre handlet om Bergen, og Offshore brukte flere deler av kysten...Men i et samfunn som vårt, hvor mobiliteten er større så ser jeg ingen grunn til å holde seg til en by og ett miljø.. men det kan kanskje bli litt ambisiøst å gå over landegrensene.
Gode serier handler også om det nære, og da kan en med hell begrense det hele geografisk.
The Street handler jo om en gate i Manchester, der hvert hus og hver familie har en historie.. det er ingenting å si på det.. Himmelblå og Hvaler like så. Små lokalsamfunn, en fast, men åpen ramme for personlighetene som skal tre inn på arenaen
Så, ingen fasitsvar..

Så, hvordan ta Norge på pulsen i 2014..
Kan være litt vanskelig, i og med at serier som skal vekke nostalgien ( skaper et effektivt avhengighetsforhold mellom film og seer, alt det beste som var før er jo alltid bedre enn det beste som er nå.....), ikke viser sitt rette gode glimmer før senere..Det er jo ikke alt som blir the best of...
Og skal serien spenne over flere år, så må en ta et valg..
Vestavinds sin handling strekker seg fra 1945 til 1972, og det funker fordi det er tiår hvor så mye skjedde.. Norge gikk fra å være et bondesamfunn til det moderne industrisamfunn, og den tidligere omtalte Wilhelm er i alle henseende en japp forut for sin tid...? En aner jo hvem som kommer etter ham?

Dessuten vet alle at en krig/okkupasjon snur opp-ned på gammel og nytt, og en kan snakke om et skille før og etter...
 Men la oss si at vår omtalte serie er realtivt moderne?
Hvilke hendelser og tegn i tiden bør flettes inn? Hvilke mellommenneskelige tema tar epoken på pulsen?
Mine forslag :
¤ Fremmedfrykt
¤ Ekstremisme
¤ Tvangsgifte
¤ 22 juli ( en av karakterene kan ha en link, men mulig dette er for rått og nytt)
¤  Ferieturer til fjerne himmelstrøk
¤ Internett og sosiale medier (  mindre interessant å vise familien Så og så med hvert sitt nettbrett, men nettmobbing, grooming , bilder  på avveie kan være en mulighet)
¤ I Vestavind drikkes det pjoltere over en lav sko.. vi må i vår fantastiske nye serie ha med litt mer tyngre saker..
¤ Homofili - gjerne et helt greit par, som ikke fjoller og er så veldig stereotype
¤ Afganistan, vi må ha en soldat i felten
¤ miljøvern - gode forbilder.... kan inspirere i RL også
¤ Vi trenger en sykepleier og en lærer... for å si noe om den menneskelige faktor der..Og mange andre spennende yrker
¤ Spiseforstyrrelser?
¤ Alle de rare diettene vi egner oss til nå.
¤ overvektig - og helt ok...ikke traumatisert og stakkarslig.. eller ond, fordi overvekt = grisk
¤ Personer med handikap, utenfor offerrollen

"Sønnablesten " gjøres selvsagt også levende gjennom kostymer som tar det hele på kornet, biler, hus, duppetitter og motefenomener som vi ler av om ti år, eller som vi synes er kult var kult allerede da.. det være seg kjendiser, musikk eller en idealistisk tankegang som er en selvfølge eller helt ut  senere.
(Jostein Bever)

Jo, dette tror jeg kan blir bra.. Noe å se fram til dette, helt klart..
Benker meg til og venter på mail fra de høye kulturelle herrer og fruer...





onsdag 1. januar 2014

smell kadunder nyttårsaften!!- videobevis

Jovisst ble det kjefting på nyttårsaften midt i rakettskytinga... de viste jo tross alt Finn.no kattereklame like før midnatt.. Så vi hadde en liten treningsrunde vi...